verktøy: Analogt speilreflekskamera.
Universitetsområdet gir mye inspirasjon. Klare hjerner som knaker sammen i kunnskap og læreglede.
Grunnene er mange til at jeg gjerne ville lage fotografier fra universitetet. Egentlig er jeg en abstrakt fotograf som er opptattt av farger. Jeg leter gjerne etter nye måter å se omgivelse rundt meg. Derfor bruker jeg ofte hjelpemiddler for både å øke abstraksjonen og forvrenge det vi ser. Motiver med sterke farger er det jeg søker etter, enten det er en faktisk situasjon eller et forvrengt bilde av det som allerede er der.

Er et bilde som handler om livet, legge seg ned i gresset å se opp mot himmelen og bare kjenne hvordan det er å leve. Føle naturen, luften, høre lydene….

sted : Sjølve Egelands bygg

All members must be in possesion of valid documentation of Swiss bank accounts to confirm wealth. For children, a birth certificate can be used to confirm wealth. Members with emotional baggage may store them in the clubhouse safe. Members with baggage are required to check in at the check-in counter. Members with social connections outside the society are required to cut them off before proceeding to the clubhouse. All baggage must be labeled with the member’s name, address and phone number.

Please Note: A fee will be charged at the clubhouse for excess/additional baggage. Check-in opens 2 hours prior to office hours. The pictures above are examples of what is needed to become a member.
5 laws you must follow to call yourself worthy for the approval of the “higher society”. You must at all times dress in approved clothing (ex. 1 – suite with tie). In case of social gatherings with the “society”, you must have a stock of big cigars and overprized cognac (ex. 3-4). To avoid going insane due to the pressure of perfection demanded by the “society”, you must secretly dabble in incest, SM or other hardcore sexual fetishes (ex.5), popping pills and sniffing cocaine is also approved. You are also required to have an extensive and expensive car collection (ex. 2.).

teknik : akryl på lerret, plus tusj og penn.

Maleri som tar for seg ting som er medskyldig i den økende globale oppvarmingen og dens konsekvenser.

En kinetisk skulptur
Kinetisk kunst er kunst som inneholder bevegelige deler eller trenger bevegelse for å oppnå sin effekt. De bevegelige delene blir som regel drevet av vindkraft, en motor eller publikum. Kinetisk kunst som kunstform ble primært til gjennom 50 og 60’tallet. “Bicycle Wheel” (Et bevegelig sykkelhjul satt fast i en krakk.) av Marcel Duchamp regnes som den første kinetiske skulpturen.

Kinetisk energi er i fysikken energi knyttet til et objekts bevegelse, derav ofte kalt bevegelsesenergi. Formelt defineres det som arbeidet nødvendig for å akselere et legeme fra ro til sin nåværende hastighet.

Min skulptur viser motorikken i gangen til hesten, menneskets primære kilde til rå energi i minst 6000 år, og en gammel metode for å konvertere vind til mer brukbare former for energi. Når vinden tar seilet, så beveger motorikken seg. Jeg prøver med denne skulpturen å inspirere universitetets studenter til et ønske om reinnovasjon. Det finnes en nesten ubegrenset kilde til ideer i menneskenes kulturelle fortid og i klodens natur. Foredling av disse ideene med moderne teknologi og vitenskap kan forandre uviklingen i en positiv og ikke minst nødvendig retning. Vi har allerede startet. Et rederi har så smått begynt å bruke store paraglidere til å spare forbruket på lasteskip og oppnår å bruke 20 prosent mindre drivstoff enn normalt.

I fremtiden når reiser gjennom universet blir en realitet, så vil for eksempel seil være en enkel og kostnadsfri måte å bevege masse på. Man fanger da lyspartikkler fra solen i seilet og oppnår fremdrift.

Happy Xmas (War is over)
Happy Xmas (War is over) er en protestsang mot Vietnamkrigen fra 1971 av John Lennon og Yoko Ono. Teksten i sangen er basert på en kampanje fra 1969 der Lennon og Ono satt opp postere og leide store reklameskilt i 11 byer (Bla New York, Tokio, Roma, Aten, Amsterdam og London) verden over med teksten “War is over, if you want it, war is over, now!”

Det jeg vil si med min tittel er at også konsumkulturen i den vestlige verden kan stanses. Alt som må til er et ønske om forandring blant massene. Hvis man slutter å diskutere “ikke-saker” (For eksempel homofiles rett til å gifte seg. Individet må få bestemme selv og dette er selvsagt) Slike saker drar oppmerksomheten bort fra de virkelige sakene og man oppnår en fordummet velger som er enkel å manipulere og dette forårsaker at utviklingen går altfor sakte. Consuption is over, if you want it, consumption is over, now!

En bieffekt av at konsumkulturen forsvinner er balanse i verdens rikdommer. Balanse skaper fred.

Per Inge Iversen

Arbeidet har blitt en refleksjon over en prosess. Bildet viser et avslag i individets kamp mot byråkratiet. Både størrelse og plassering av bildet er med på å styrke et visuelt symbol av å sitte i den lille stolen ved det store bordet.

Forberedelser og arbeids prossessen.

  

 

Det er en utendørs installasjon som vil være et samspill mellom de eksisterende lyktestolpene og mine ideer.
Prosjekter vil bare være synlig i mørket når lyktestolpene lyser.
De nye lyktestolpene er formet slik at de ser ut som en prosjektor som står opp ned. Det eg vil prøve på er om jeg kan lage skrift på bakken ved å legge en transparent med skrift oppå lyset.

Den største oppgaven med prosjektet er å finne frem til materiale som både tåler varme og som er gjennomsiktig. Hvis jeg ikke er helt sikker med materiale så er det en stor risiko å ta med tanke på å skade lyktestolpene.

Skriften jeg vil ha er tanker om min barndom. Det gode og vonde jeg har opplevd. Dagligdagse ting som jeg ikke vil glemme.
Hvis skrift fungerer ville det neste gang vært interesant å se om jeg kunne ha klart det med bilder.

Prosjektet er utrolig spennede og jeg har jobbet hardt med å faktisk få det til å funke. Har kanskje valgt et litt for stort prosjekt fo to uker, men håper jeg klarer å gjennomføre det. Silja

Dette er teksten som skulle ha blitt lyst opp i biter :
I remember how it smelled, how the flower bloomed, how you held me when I was tired. I remember almost everything. The way it felt when the sun warmed me up, the sound of the bees, the touch of your hand, how the snow fell in the winter. I remember the small things, the things you don’t really think matter. When I was small, all I ever wanted was to grow up. But now that I have, I just want to be small again. I want to feel your lips kissing my forehead when I’m sleeping, wake up in the morning to see you shave, listen to grownups talk while I’m falling asleep. The endless summers when I was running around with barely anything on, the sound of the car after you had come home from work, my brothers brown skins after a long day out and about, all the children in the neighborhood running around, laughing, cheering. I was a different child, we were a different family. I see that now, I should have seen it then. But all I remember is the love, the small things that made my world go round. I loved to argue, I still do. But as quickly I got mad, I got happy. Tears are not far from laughter. Laughter is not far from tears. And I cried, when he told me, I cried so the world stopped. I cried for all the things I hadn’t said, for the touches I didn’t give, for the memories that was left. You were my world, my world as a child. I can’t remember my existence without you, without knowing you were there. People take people for granted, I took you for granted. Nut I will never, never take us for granted. Not anymore. I remember the sun, shining in my hair, shining in your eyes. Your barefoot feet, your brown hair, our blue marks. The way you smiled, your eyes when you were going to do something wrong, the nights spent at my place, the nights sent at your place. We grew up, but not apart. You’re like my brother, my everything. I think about you all the time, you are with me in my heart and mind. I say your name thousand times a day, but I hardly ever see you. I remember the snow, how we made snow angels, that we went out after dark and walked in the streets alone, throwing snow at each other, talking, laughing. I miss you, and you, and you, I miss many things, miss feelings thoughts, I miss things I have forgotten, the friends I lost, I miss my family, the way things were, I miss me.

Lyd- og fotoinstallasjon

Sted: hele trappeoppgangen ned mot dramaavdelingen i det nye hovedbygget.

Tema: nostalgi

Teknikk: manuellt kamera, fremkallt i mørkerom, sort/hvitt matt.

Dokumentasjon: video og foto.

Vi fant et skjult rom som fremkallte barndomsminner fra lek og gjemsel. Dette rommet ville vi fremheve ved å sette inn en lydinstallasjon som gir forbipasserende en følelse av at det er noen der. Videre ønsket vi og forsterke dette inntrykket visuelt ved bruk av foto. Vi har lagt vekt på at de forskjellige grupperingene av fotografier har ulike stemninger.

Jeg lager et stort navn over et høyt elsket menneske i materialer som tåler minimalt. En personlig øvelse i storslagenhet og flaue følelser. Jeg savner og savner. Føler og føler.

Jeg føler meg som en mann der jeg klatrer opp stigen i hjelmen min. Jeg føler meg som en idiot når jeg ruller ned bokstavene som er sjanseløse nå det gjelder vinden på Ullandhaug.

Jeg lurer på hva slags singer/songwriter jeg er.

LOVE SONG (CATHY) -performativ installasjon
“En simpel flagrende kjærlighets erklæring”

Material: Lerret 1,50’1,70, tusj, akryl, hvite sorteringsesker.
Intensjon: Ardeidet er en kommentar til kildesorteringen på UIS
Prosess: Begynte med blankt lerret og tomme esker første dag av
ugå. I foajeen i hovedinngangen.

Arbeidet har utviklet seg i kontakt med menneskene i
bygget. Etter hvert som folk har stoppet opp – undret,
snakket – har fragmenter av setningene deres kommet
med på lerretet.

onsdag 27 feb.
torsdag 28 feb.

Dag 1:
-Hva skjer?
-Hva skal vi kaste?
Dag 2:
-Noen har begynt: Det ligger et papir der og plast
der.
-Mennesker er sånn. Noen må gå føre.
-Me når 1 promille.
-Elevorganisasjonen har prøvd.

Dag 3:
Elever fra Gosen skole verver medlemmer til Grønn
hverdag.
- Ta miljøsteget.
- Viktig, for ellers blir det så varmt.
- Det e det så e faren med moderne kunst. Hvis noen
legge søppel her, e de redde for å ødelegga.

Dag 4:
Lerretet begynner å fylles med respons fra publikum.
Og flere setninger genererer mer oppmerksomhet.

Av dagens kommentarer:
-Vi har ikke infrastruktur for kildesortering.
-Me klare det hjemma.
-Fadder 08 og er opptatt av miljø
-Tøft. Kor ska det henga?

Dag 5:
- De hive i hytt og ver.
- Jeg var ikke klar over at det var så dårlig.
- Få orden på det.
- Folk er likegyldige . En kan bli motløs.
- Koffer ska me gjør det?
- Du e komt på feil plass.
- Me må konna veia salaten.

Dag 6:
-Overbevis Sven Andersen
- 90 prosent kan gjenvinnas
- Levere du 1 tonn søppel koste det 1300 kr
- Levere du 1 tonn plast får du 650 kr
- En komme ikkje utenom å gå i seg sjøl
- Jeg tror at vi er mer avhengige av naturen enn
naturen er av oss.
- Kan tro me har krangla om det
- De seie alt blir brent likavel
- Først når noen klare å beskriva et miljøvennlig
samfunn som me glede oss te leva i vil noe skje
- og det vil skje fort.